Hviletidstilsyn på fiskefartøy – hva må være i orden?
Tilsyn med arbeids- og hviletid handler om å se om mannskapets arbeid og hvile er riktig registrert, og om vaktordning og bemanning støtter de kravene som gjelder for fartøyet.
God registrering skal ikke bare vise at tallene stemmer. Den skal også gi et troverdig bilde av det som skjedde om bord. Når driften endrer seg, må registreringen speile endringen.
Kort svar
Ved tilsyn med arbeids- og hviletid kan det kreves journaler og andre opplysninger som kaster lys over vaktordning, bemanning og faktisk drift.
Gode journaler gjør det mulig å se:
- hvem som var om bord,
- hva som var planlagt,
- hva som var registrert som arbeid og hvile,
- om de hvilekravene som gjelder, var oppfylt,
- om det oppsto avvik, og
- hvordan det ble fulgt opp.
Målet er ikke å lage en perfekt historie i etterkant. Målet er å registrere faktisk drift underveis, så langt driften tillater det — og se faren før den blir til et brudd.
Offisielle kilder
- Skipssikkerhetsloven § 24 — Hviletid. Minst 10 timer i en hvilken som helst periode på 24 timer og 77 timer i en hvilken som helst periode på 168 timer.
- Forskrift 10. november 2017 nr. 1758 om arbeids- og hviletid på fiskefartøy — Nærmere regler for arbeids- og hviletid og tilsyn på norske fiskefartøy. § 6 gir hjemmel til å kreve opplysninger.
- RSV 6-2023 — To likeverdige måter å dokumentere arbeids- og hviletid på fiskefartøy: KS-0300 eller vaktplan/driftsplan i ISM-systemet.
Hva ses det på?
Kravene til arbeids- og hviletid avhenger av fartøyet, flaggstat, type virksomhet og de reglene som gjelder. Det finnes ikke ett standard «hviletidstilsyn» for alle fiskefartøy.
Formålet med tilsynet kan også variere. Tilsyn kan rette seg mot en bestemt mannskapsperson, en periode, registreringssystemet selv, eller om arbeids- og hviletiden speiler faktisk drift.
For norske fiskefartøy gjelder blant annet skipssikkerhetsloven §§ 23 og 24 og forskrift 10. november 2017 nr. 1758 om arbeids- og hviletid på fiskefartøy.
Etter forskriften § 6 kan Sjøfartsdirektoratet eller andre som er bemyndiget, føre tilsyn om bord eller kreve opplysninger for å kontrollere at forskriften følges.
Det må alltid bekreftes hvilke regler som gjelder for det aktuelle fartøyet.
Hvordan dokumenteres registreringen?
På norske fiskefartøy setter skipssikkerhetsloven og forskriften krav til arbeids- og hviletid. RSV 6-2023 beskriver to likeverdige måter rederiet kan dokumentere at kravene er overholdt: føring etter kapittel 3 i forskrift 26. juni 2007 nr. 705, for eksempel med KS-0300, eller vaktplan, driftsplan eller annet dokument i ISM-systemet. Nærmere om dette står i veiledningen om arbeids- og hviletid på norske fiskefartøy.
Jevnlig registrering av faktisk arbeids- og hviletid er god praksis. Den gjør det mulig å vise hvordan arbeids- og hviletiden ble fulgt da driften endret seg.
Hvilke opplysninger må henge sammen?
Ved tilsyn er det viktig å kunne følge samme tur eller samme periode gjennom ulike dokumenter. Ingen enkeltjournal forteller hele historien. Det som betyr noe, er at opplysningene ikke strider mot hverandre uten forklaring.
Enkelt sagt kan prosessen tenkes i fem trinn:
- Plan
- Faktisk drift
- Arbeids- og hvilejournal
- Avvik
- Tiltak
| Opplysninger | Hva de viser |
|---|---|
| Mannskapsliste | Hvem som var om bord |
| Vaktplan | Planlagt vaktordning |
| Arbeids- og hvilejournal | Hva som var registrert som arbeid og hvile |
| Driftsplan | Forutsetninger og planlagt drift |
| Avvik og rettinger | Hva som endret seg, hvorfor, og hvem som rettet |
| Oppfølging | Hvordan gjentatte problemer ble fulgt opp |
Opplysninger fra ulike deler av driften kan hjelpe til med å se om registreringen speiler faktisk drift. Hvilke opplysninger som sammenlignes, avhenger av formålet og omfanget av tilsynet.
Hvordan følge hvilekravene?
Hvilekravene er ikke de samme for alle fiskefartøy. De følger av de lover og forskrifter som gjelder for det aktuelle fartøyet.
På norske fiskefartøy gjelder blant annet disse minstekravene til hviletid:
- minst 10 timers hvile i en hvilken som helst periode på 24 timer, og
- minst 77 timers hvile i en hvilken som helst periode på 168 timer.
Dette er minstekrav i skipssikkerhetsloven § 24 og forskriften § 3 — ikke en innstilling rederiet velger fritt.
Hviletiden på 10 timer kan deles i to perioder. Én skal være minst seks timer, og tidsrommet mellom to hvileperioder skal ikke overstige 14 timer. Delt hvile er deretter en tilleggsvurdering oppå 10/24 og 77/168.
Les ikke 10/24 og 77/168 fra denne siden som en generell regel for alle fiskefartøy. Det må alltid bekreftes hvilke krav og unntak som gjelder for det aktuelle fartøyet.
Der hvilekravene gjelder, må de ses over enhver periode på 24 og 168 timer, slik loven og forskriften formulerer det, og ikke bare fra midnatt til midnatt eller etter kalenderuker. Løpende gjennomgang av registrert tid er en metode for å se dette.
En mannskapsperson kan dermed ha nok hvile når hver dag ses for seg, og likevel ha for lite hvile når arbeidsbelastningen hoper seg opp over en lengre periode.
Der regler om delt hvile gjelder, må det også følges med på lengden av hvileperiodene og intervallet mellom dem.
Hva skjer når driften endrer seg?
En vaktplan er en plan. På et fiskefartøy kan faktisk drift endre seg raskt på grunn av vær, fiske, havari eller havneforhold.
God registrering prøver ikke å la faktisk drift se ut som en forhåndsbestemt plan. Den viser forskjellen.
Når driften avviker fra planen, er det nyttig å registrere tre ting:
- hva som endret seg,
- hvorfor det endret seg, og
- hva som ble gjort etterpå.
En kort og klar føring samme dag er bedre enn en lang fortelling mange dager senere. Hvis en retting gjøres senere, bør den være sporbar.
Hva hvis hvilen er i fare?
Det viktigste er at hvilegrensene ikke bare regnes ut etter at turen er over. Varsler har mest verdi før problemet blir et bekreftet avvik.
Ikke bare registrer bruddet i etterkant — se faren før den blir til et brudd.
Hvis tilgjengelige opplysninger viser at en mannskapsperson er i ferd med å få mindre hvile enn reglene legger opp til, må det handles så raskt som mulig.
Mulige tiltak kan være å:
- flytte vakter,
- omfordele oppgaver,
- kalle inn avløsning,
- endre driften, eller
- sørge for at hvile kommer før neste vakt begynner.
Hva som er riktig, avhenger av situasjonen og de reglene som gjelder for fartøyet.
Hvordan følge opp avvik?
Et avvik betyr ikke automatisk at fartøyet er dårlig drevet. På fiskefartøy oppstår situasjoner som ikke lot seg forutse. Det som betyr noe, er hvordan det ble fulgt opp.
Hvis et avvik kommer fram ved tilsyn, er det bedre å kunne vise:
- hva som skjedde,
- om det var et isolert eller gjentatt avvik,
- hvilke tiltak som ble tatt, og
- hva som er gjort for å redusere faren for gjentakelse.
Ikke prøv å skjule eller «pynte» registreringen i etterkant.
Det må skilles mellom retting av registreringen og retting av det underliggende problemet.
Å endre ett klokkeslett i journalen løser ikke problemet hvis samme vaktordning fortsetter å skape for lite hviletid.
Gjentatte avvik kaller på å se på bemanning, vaktplan eller rutiner — ikke bare den siste føringen.
Hvordan forbereder man seg til tilsyn?
Forberedelsen trenger ikke starte noen dager før tilsynet. Best er det å ha en enkel rutine som er en del av den daglige driften.
Sjekk om:
- mannskapsliste og vaktplan er oppdatert,
- arbeids- og hvilejournaler finnes,
- avvik er forklart, og
- rettinger er sporbare.
Det bør også gå an å finne opplysninger for en bestemt mannskapsperson eller en bestemt dag uten å lete lenge.
En god intern gjennomgang er å ta én nylig periode og følge kjeden over: plan → faktisk drift → arbeids- og hvilejournal → avvik → tiltak.
God vane er å gjøre slik gjennomgang jevnlig, for eksempel månedlig for ett fartøy.
Målet er å finne mønstre, ikke en syndebukk.
Hvordan hjelper MarRest?
MarRest gir en elektronisk, sporbar måte å registrere og gå gjennom faktisk arbeids- og hviletid. RSV 6-2023 pålegger ikke ett bestemt digitalt system.
MarRest løser ikke regelverket med registrering alene. Systemet registrerer, regner gjennom og gir beskjed når registrert eller planlagt arbeid kaller på en gjennomgang.
Systemet kan:
- kontrollere 24 timer i rullerende timesprøver og ett 168-timersvindu ved hver dagsslutt i hovedrapporten,
- varsle når en ny vakt kan skape hvileavvik, og
- holde aktuelle opplysninger på ett sted.
Kjernen er enkel:
Se faren før den blir til et brudd — ikke bare registrere bruddet etter at turen er over.
MarRest er et verktøy til registrering og gjennomgang. Det garanterer ikke regelverksetterlevelse og erstatter ikke rederiets eller skipsførerens ansvar.