Arbeids- og hviletid på norske fiskefartøy

Skipssikkerhetsloven §§ 23 og 24 og forskrift 10. november 2017 nr. 1758 om arbeids- og hviletid på fiskefartøy setter krav til arbeidstid og hviletid. Forskriften krever også at arbeidet tilrettelegges slik at sikkerhet og helse ivaretas.

Det som betyr noe for rederiet, er derfor ikke bare at vaktplanen ser riktig ut på papiret, men at det går an å vise hvordan arbeid og hvile faktisk var da driften endret seg.

Hva sier de norske reglene?

På norske fiskefartøy er rammen skipssikkerhetsloven § 23 om arbeidstid, § 24 om hviletid og forskrift 10. november 2017 nr. 1758. Loven setter minstekravene. Forskriften gir nærmere regler for fiskefartøy, blant annet om gjennomsnittlig arbeidstid, hviletid, nattarbeid og tilsyn.

Forskriften gjelder dem som har sitt arbeid på norsk fiskefartøy. Den gjelder ikke dem som bare arbeider om bord mens fartøyet ligger i havn, dem som bare foretar inspeksjoner om bord, eller den som arbeider alene på eget fartøy.

STCW-F gjelder opplæring, sertifikater og vakthold. ILO C188 gjelder arbeidsvilkår for fiskere, deriblant hviletid og tretthet der konvensjonen kommer til anvendelse. Hva som gjelder for et norsk fiskefartøy, følger av norsk rett — ikke av at de tre rammeverkene slås sammen til ett.

10/24, 77/168 og delt hvile

Etter skipssikkerhetsloven § 24 og forskriften § 3 skal hviletiden minst være:

• 10 timer i løpet av en hvilken som helst periode på 24 timer, og
• 77 timer i løpet av en hvilken som helst periode på 168 timer.

Dette er minstekrav til hviletid, ikke et valg rederiet stiller inn etter ønske. Forskriften § 3 setter i tillegg at den alminnelige arbeidstiden ikke skal overstige 48 timer i uken, beregnet som et gjennomsnitt i en periode som ikke skal overstige 12 måneder.

Hviletiden på 10 timer kan deles i to perioder. Én av dem skal være minst seks timer, og tidsrommet mellom to hvileperioder skal ikke overstige 14 timer. Delt hvile er en tilleggsvurdering av hvordan den daglige hvilen kan deles — ikke et tredje, selvstendig minstekrav ved siden av 10/24 og 77/168.

Fordi loven og forskriften taler om «en hvilken som helst periode», er det ikke nok å se bare fra midnatt til midnatt eller etter kalenderuker. MarRest gjennomgår registrert tid som en løpende gjennomgang. Det er en beskrivelse av metoden, ikke et eget juridisk begrep.

Unntak og nødvendig arbeid av hensyn til sikkerhet

Skipsfører kan kreve at de som har sitt arbeid om bord, utfører det antallet arbeidstimer som er nødvendig for den umiddelbare sikkerheten til fartøyet, personer om bord, redskaper eller lasten, eller for å komme andre fartøy eller personer i havsnød til unnsetning. Så snart den normale situasjonen er gjenopprettet, skal skipsfører sørge for at de som har arbeidet i en planlagt hvileperiode, får tilstrekkelig hvile.

Unntak fra arbeidstids- og hviletidsbestemmelsene i forskriften § 3 første og annet ledd kan fastsettes i bindende tariffavtale, på vilkår som følger av forskriften. Slike unntak må ikke være i strid med ILO-konvensjon nr. 188 eller direktiv (EU) 2017/159. På fartøy uten tariffavtale kan det inngås skriftlig avtale om å følge unntak som er gjennomført i tariffavtaler for tilsvarende mannskapsgrupper og fartøy.

Dette er unntak med vilkår, ikke den alminnelige regelen. Hva som gjelder for det enkelte fartøy, avhenger av fartøyet, tariffavtale og omstendighetene.

Vaktplanen og faktisk drift

Vaktplanen viser hva som skulle skje. Registreringen må vise hva som skjedde.

En vaktplan er en plan og må være realistisk ut fra bemanning og det arbeidet mannskapet skal gjøre. Det som teller ved tilsyn og intern gjennomgang, er likevel ikke bare om planen så bra ut, men om det går an å se hvordan arbeid og hvile faktisk ble fulgt.

Registreringen skal speile den faktiske driften. Den er en viktig del av å kunne vise hvordan arbeids- og hviletiden ble fulgt når dagen ikke gikk etter planen.

Når driften endrer seg

Været endrer seg. Forholdene endrer seg. Oppgaver tar lenger tid enn planlagt. En mannskapsperson tar en ekstravakt. Skipsfører må handle ut fra situasjonen.

Da er det viktig at det går an å se:

• hvilket arbeid og hvilken hvile som faktisk ble gjennomført,
• hvilken endring som ble gjort i den planlagte vaktplanen,
• hvem som ble berørt,
• hvorfor endringen skjedde,
• og hvordan det ble fulgt opp.

Dette er kjernen i det MarRest skal løse: at plan, faktisk drift og registrering henger sammen, også når dagen ikke går etter planen.

Hva kan vises ved tilsyn?

Etter forskriften § 6 kan Sjøfartsdirektoratet eller andre som er bemyndiget, føre tilsyn om bord eller kreve opplysninger for å kontrollere at forskriften følges. Hvilke opplysninger som etterspørres, avhenger av formålet og omfanget av tilsynet.

I rundskriv RSV 6-2023 beskriver Sjøfartsdirektoratet to likeverdige måter rederiet kan dokumentere at kravene til arbeids- og hviletid er overholdt:

Alternativ 1: føring etter passasjer- og lasteskipsforskriften kapittel 3

Rederiet kan føre arbeids- og hviletid i samsvar med kapittel 3 i forskrift 26. juni 2007 nr. 705 om arbeids- og hviletid på norske passasjer- og lasteskip mv. Det kan gjøres ved å bruke skjema KS-0300 (Oppgave over sjøfolkenes hviletid).

Alternativ 2: vaktplan, driftsplan eller annet dokument i ISM-systemet

Rederiet kan utarbeide en vaktplan, driftsplan eller annet dokument som viser at krav til hviletid, slik de følger av regelverket eller er regulert i tariffavtale, blir overholdt ved normal drift. Dokumentet skal være tatt inn som en del av fiskefartøyets ISM-system eller sikkerhetsstyringssystem.

KS-0300 er altså ikke obligatorisk for alle fiskefartøy. Rundskrivet sier at de to måtene er likeverdige. Det sier ikke at ett skjema alene løser kravene, og det sertifiserer ikke et bestemt program.

Nyttig er det å kunne vise:

• hvem som var om bord,
• hva som var planlagt i vaktplanen,
• hva som var registrert som arbeid og hvile,
• om de hvilekravene som gjelder, var oppfylt,
• om det oppsto avvik, og
• hvordan det ble fulgt opp.

Hvis driften har endret seg, men dokumentene ikke speiler endringen, kan det gi grunnlag for flere spørsmål. Mer om forberedelse til tilsyn står i veiledningen om hviletidstilsyn.

Hvordan registrere avvik?

Når driften avviker fra planen, er det nyttig å registrere tre ting: hva som endret seg, hvorfor det endret seg, og hva som ble gjort etterpå.

En kort og klar føring mens hendelsen fortsatt er fersk, er bedre enn en lang fortelling mange dager senere. Hvis en retting gjøres etterpå, bør den være sporbar.

Dette er god praksis for sporbar registrering. RSV 6-2023 pålegger ikke i seg selv daglig føring på samme måte som passasjer- og lasteskipsforskriften. Uten sporbar dokumentasjon er det likevel vanskelig å vise hvordan hvilekravene ble fulgt da dagen endret seg.

Kan elektroniske journaler brukes?

Ja, elektronisk registrering kan brukes hvis den er pålitelig, sporbar og tilgjengelig ved tilsyn. Det er ikke krav om ett bestemt digitalt system, og heller ikke forbud mot elektronisk registrering.

For fiskefartøy er poenget at registreringen kan vise faktisk arbeids- og hviletid etter de kravene som gjelder for fartøyet.

Hvor kommer MarRest inn?

MarRest gjør det mulig for rederiet å registrere og gå gjennom faktisk arbeids- og hviletid på ett sted. Systemet følger hvilegrensene over tid og kan varsle når en ny vakt kan skape et hvileavvik.

MarRest løser ikke regelverket med registrering alene. Systemet registrerer, regner gjennom og gir beskjed når registrert eller planlagt arbeid kaller på en gjennomgang.

Da blir det lettere å se hva som var planlagt, hva som faktisk skjedde, og hvor det må handles.

MarRest er et verktøy til registrering og gjennomgang. Det erstatter ikke rederiets eller skipsførers ansvar for at gjeldende regler og prosedyrer følges.