STCW-F – veiledning for rederier med fiskefartøy
Planlegge, registrere og følge opp arbeids- og hviletid
God styring av arbeids- og hviletid på et fiskefartøy begynner før fartøyet går fra kai. Rederiet trenger en realistisk vaktplan, klar bemanning og rutiner som gjør det mulig å registrere faktisk arbeids- og hviletid underveis.
Når driften endrer seg — på grunn av vær, fiske, havari, havneforsinkelser eller andre forhold — må journalene vise hva som skjedde, hvilke endringer som ble gjort, og hvordan det ble fulgt opp.
STCW-F gjelder internasjonale krav til opplæring, sertifikater og vakthold på fiskefartøy. ILO C188 gjelder arbeidsvilkår for fiskere. Norske regler setter deretter de kravene som faktisk gjelder for arbeids- og hviletid.
På norske fiskefartøy gjelder blant annet skipssikkerhetsloven §§ 23 og 24 og forskrift 10. november 2017 nr. 1758 om arbeids- og hviletid på fiskefartøy.
Kort svar
Pålitelig registrering av arbeids- og hviletid bygger på en enkel prosess:
Planlegge → registrere → sammenligne → handle → følge opp.
Vaktplan og driftsplan skal speile planlagt drift. Faktisk arbeids- og hviletid må deretter registreres slik at det går an å se hva som skjedde i virkeligheten.
Når driften avviker fra planen, bør endringen registreres, og etter omstendighetene også årsaken og de tiltakene som ble tatt.
Målet er ikke å lage perfekte journaler i etterkant. Målet er å ha et klart bilde av situasjonen mens fartøyet er i drift.
Offisielle kilder
- Skipssikkerhetsloven § 24 — Hviletid. Minst 10 timer i en hvilken som helst periode på 24 timer og 77 timer i en hvilken som helst periode på 168 timer, med adgang til delt hvile 6/14.
- Forskrift 10. november 2017 nr. 1758 om arbeids- og hviletid på fiskefartøy — Nærmere regler for fiskefartøy, blant annet 48 timers gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid, hvile 10/24 og 77/168, og tilsyn etter § 6.
- IMO STCW-F Convention overview — Internasjonal konvensjon om opplæring, sertifikater og vakthold for personell på fiskefartøy.
- ILO Work in Fishing Convention, 2007 (No. 188) — Internasjonal konvensjon om arbeidsvilkår i fiskeriene, deriblant hviletid der konvensjonen kommer til anvendelse.
Hvilke regler gjelder?
Det er viktig å skille mellom internasjonale konvensjoner og norsk rett.
STCW-F
STCW-F handler først og fremst om opplæring, kompetanse, sertifikater og vakthold på fiskefartøy. Målet er at de som har sikkerhetskritiske oppgaver om bord, har relevant kompetanse, og at vaktordningen støtter sikker drift. STCW-F er ikke kilden til 10/24-kravet.
ILO C188
ILO C188 gjelder arbeidsvilkår for fiskere, deriblant hviletid og tretthet. Der C188 kommer til anvendelse, er minstekravene blant annet 10 timers hvile i løpet av 24 timer og 77 timer i løpet av 7 dager. Hva som gjelder for et norsk fartøy, følger av norsk rett.
Norsk lov og forskrift
På norske fiskefartøy setter skipssikkerhetsloven §§ 23 og 24 og forskrift 10. november 2017 nr. 1758 rammen for arbeids- og hviletid. Forskriften § 6 gir hjemmel til tilsyn og til å kreve opplysninger.
Nærmere om norske hviletidsregler og dokumentasjon står i veiledningen om arbeids- og hviletid på norske fiskefartøy.
Norske regler om arbeids- og hviletid
Etter skipssikkerhetsloven § 24 og forskriften § 3 skal hviletiden minst være:
- 10 timer i løpet av en hvilken som helst periode på 24 timer, og
- 77 timer i løpet av en hvilken som helst periode på 168 timer.
Dette er minstekrav i regelverket, ikke en innstilling rederiet velger fritt. Forskriften § 3 setter i tillegg at den alminnelige arbeidstiden ikke skal overstige 48 timer i uken, beregnet som et gjennomsnitt i en periode på inntil 12 måneder.
Hviletiden på 10 timer kan deles i to perioder. Én skal være minst seks timer, og tidsrommet mellom to hvileperioder skal ikke overstige 14 timer. Delt hvile er en tilleggsvurdering av hvordan den daglige hvilen kan deles — ikke et tredje, selvstendig minstekrav.
Fordi loven og forskriften taler om «en hvilken som helst periode», er det ikke nok å se bare fra midnatt til midnatt eller etter kalenderuker. Løpende gjennomgang av registrert tid er en metode for å se dette — ikke et eget juridisk begrep.
10 timers hvile i 24 timer
Minstekravet til daglig hvile er 10 timer i en hvilken som helst periode på 24 timer.
I daglig drift er det derfor ikke nok å se om en mannskapsperson fikk 10 timers hvile fra midnatt til midnatt. Hvilen må ses mot de periodene regelverket viser til.
Dette betyr særlig noe når:
- vakter forskyves,
- avgang blir forsinket,
- fisket trekker ut,
- noen kalles ut utenom planlagt vakt,
- eller samme mannskap tar gjentatte ekstravakter.
77 timers hvile i 168 timer
77 timers minstehvile over 168 timer viser noe annet enn det daglige 24-timerskravet.
En mannskapsperson kan ha tilstrekkelig hvile i enkelte 24-timersperioder og likevel ha for lite hvile når arbeidsbelastningen hoper seg opp over flere dager.
Derfor bør gjennomgangen ikke bare spørre: «Er alt i orden i dag?» Den bør også spørre: «Hvordan har hvilen utviklet seg de siste sju dagene, og hvor går den hen?»
Delt hvile – 6 timer og 14 timer
Når hviletiden deles i to perioder, skal én periode være minst seks timer. Det skal ikke gå mer enn 14 timer mellom hvileperiodene. Dette er en tilleggsvurdering oppå 10/24 og 77/168, ikke et tredje selvstendig minstekrav.
Det kan bety mye på fiskefartøy der arbeidsbelastningen er ujevn gjennom døgnet. Eksempler:
- landing,
- redskapsbytte,
- start eller slutt på tur,
- lange transitter,
- værskifte,
- havari,
- og perioder med hardt fiske.
Vaktplan og driftsplan
Vaktplan
Vaktplanen viser planlagt bemanning og vaktordning. Den bør være realistisk ut fra arbeidet mannskapet skal gjøre og den driftsmåten fartøyet bruker. En vaktplan som bare fungerer under ideelle forhold, er ikke en god plan.
Driftsplan
Driftsplanen gir sammenheng om hvordan fartøyet skal drives. Den kan blant annet ta hensyn til:
- planlagt fiske,
- seilas,
- arbeidsbelastning,
- havneanløp,
- landing,
- vedlikehold,
- bemanning,
- og forventede perioder med høyt press.
RSV 6-2023 åpner for at vaktplan, driftsplan eller annet dokument i ISM-systemet kan dokumentere at hvilekravene overholdes ved normal drift. Det er ett av to likeverdige dokumentasjonsalternativer, ikke det samme som at planen erstatter faktisk registrering når driften endrer seg.
Plan og virkelighet
Vaktplan, driftsplan og faktisk registrering skal ikke være tre løsrevne opplysninger. Sammen skal de svare på enkle spørsmål:
Hva skulle skje? Hva skjedde faktisk? Hva ble gjort da driften endret seg?
Praktisk rutine om bord
1. Vurdere arbeidsbelastning før avgang
Før fartøyet går, bør det ses på hvilke forhold som kan øke arbeidsbelastningen. Eksempler:
- dårlig vær,
- lang tur,
- krevende fiske,
- havari eller vedlikehold,
- landing,
- bemanning under vanlig styrke,
- eller forhold der store vaktendringer er sannsynlige.
Målet er å se risikoen før den blir et problem.
2. Lage en realistisk vaktplan
Vaktplanen må ta utgangspunkt i faktisk drift. Hvis det er kjent at en periode blir særlig travel, bør det ligge i bemanning og vaktordning.
3. Ha varsler synlige
Hvilegrensene bør være synlige for dem som skal handle. Et varsel som kommer når turen for lengst er over, har liten verdi. Et godt system bør derfor kunne vise når en mannskapsperson nærmer seg hvilegrensene, før et mulig avvik blir et bekreftet avvik.
4. Registrere faktisk tid
Faktisk arbeids- og hviletid bør registreres så snart det er praktisk mulig. Jo lenger man venter, desto større er faren for feil timer, glemte endringer, uklare avvik eller at hendelsesforløpet må bygges opp i etterkant. Hvis en føring gjøres etterpå, bør det gå an å se det, og når det er relevant, årsaken til rettingen.
5. Registrere avvik og tiltak
Hvis driften endrer seg, bør registreringen kunne vise hva som skjedde, når det skjedde, hvilken virkning det hadde på arbeid eller hvile, hvilket tiltak som ble tatt, og hvem som besluttet. Målet er ikke lange rapporter om hvert lite avvik. En kort og klar forklaring er ofte mer nyttig.
6. Følge opp
Gjentatte avvik bør føre til spørsmål om vaktordning, bemanning, driftsplan, rutiner eller informasjonsflyt må endres. Et avvik som kommer igjen og igjen, er ikke lenger bare en enkelt hendelse.
Hva bør det følges med på?
| Tema | Hva som må bekreftes | Vanlig problem | Praktisk tiltak |
|---|---|---|---|
| 24 timers hvile | At minstehvilen er oppfylt | Bare kalenderdager ses | Bruke løpende gjennomgang |
| 168 timers hvile | Minst 77 timer etter gjeldende krav | Oppsamlet belastning ses for sent | Følge utviklingen i hvilen |
| Delt hvile | Én periode ≥ 6 t og ≤ 14 t mellom hvileperiodene | Toppbelastning river opp hvilen | Planlegge avløsning og reserve |
| Vaktplan | Plan som passer til driften | Mal som ikke passer turen | Oppdatere planen når forutsetningene endres |
| Faktisk registrering | Timer ført riktig og i tide | Etterregistrering | Føre samme dag der det er mulig |
| Avvik | Årsak og tiltak er sporbare | Uklare merknader | Bruke fast rutine |
| Oppfølging | Gjentatte problemer er synlige | Samme avvik kommer igjen | Følge opp på ledelsesnivå |
Når arbeidsbelastningen øker
Fiske er virksomhet der arbeidsbelastningen kan endre seg raskt. Målet bør ikke være å la planene se perfekte ut i etterkant. Målet er å styre endringene på en sikker og sporbar måte.
Definere tiltak på forhånd
Rederiet kan på forhånd definere hvilke tiltak som kommer i betraktning når belastningen øker. Det kan være omfordeling av oppgaver, endring av vakter, avløsning, mer bemanning, endret driftstempo eller midlertidig endring av oppgaver.
Registrere faktiske tiltak
Hvis driften endrer seg, bør registreringen speile det. En sterk journal viser ikke bare at noe gikk galt, men også: Hva skjedde → hvem besluttet → hva ble gjort → hva skjedde videre.
Unntak og uforutsette situasjoner
Reglene om arbeids- og hviletid gir visse hjemler til å handle i særlige situasjoner.
På norske fiskefartøy kan skipsfører kreve at de som har sitt arbeid om bord, utfører det antallet arbeidstimer som er nødvendig for den umiddelbare sikkerheten til fartøyet, personer om bord, redskaper eller lasten, eller for å komme andre fartøy eller personer i havsnød til unnsetning.
Dette er ikke det samme som vanlig arbeidsbelastning. Når slike situasjoner oppstår, bør det registreres hva som skjedde, og det bør sørges for at tilstrekkelig hvile kommer etterpå når den normale situasjonen er gjenopprettet. Nærmere hjemler til unntak følger av forskriften og eventuell tariffavtale.
Når plan og virkelighet ikke stemmer
Ett av de vanligste problemene i hviletidsregistrering er ikke nødvendigvis selve beregningen. Det er avviket mellom planen og det som faktisk skjedde.
Eksempel: Vaktplanen sier at en mannskapsperson arbeider 06:00–18:00. Faktisk drift gjør at vedkommende arbeider til 21:00. Hvis vaktplanen står uendret, mens den faktiske tiden først føres senere, blir det vanskelig å se hvordan beslutningen ble tatt, og om hvilen ble vurdert da endringen skjedde.
Bedre rutine er å gjøre endringen synlig med en gang.
Hvordan god registrering ser ut
God registrering gjør det mulig å følge turen uten å gjette. Det går an å se:
- hva som var planlagt,
- hva som faktisk skjedde,
- hvilke avvik som oppsto,
- hvilke tiltak som ble tatt,
- hvem som besluttet,
- og om problemet har gjentatt seg.
Svak registrering har ofte det motsatte: generell vaktplan, mange føringer i etterkant, uklare merknader og ingen klar sammenheng mellom avvik og tiltak.
Ansvar for registreringen
Rollene må være klare.
Skipsfører
Skipsfører har ansvaret for styringen av fartøyet og skal sørge for at vaktordning og drift tar hensyn til gjeldende regler.
Utpekt ansvarlig om bord
Der slik ordning finnes, kan en utpekt person følge opp registrering, datakvalitet og avviksforklaringer.
Rederiet
Rederiet må ha rutiner som støtter fartøyet, følger opp gjentatte problemer og ser til at bemanning og organisering støtter sikker drift.
Ledelsen
Hvis gjentatte avvik henger sammen med bemanning eller driftsforutsetninger, må det tas opp på riktig ledelsesnivå.
Når regneark ikke lenger holder
Papir og regneark kan være nyttige i liten drift. Når fartøyene blir flere, mannskap flytter mellom fartøy og vakter endres ofte, kan manuell registrering bli sårbar.
Hvis rederiet fortsatt hviler tungt på regneark, kan du lese mer om hvorfor fiskeflåter vokser fra regneark.
Hvordan MarRest støtter den daglige rutinen
MarRest er laget for at hviletiden følges mens driften pågår, ikke bare når rapporten lages. Det er en elektronisk, sporbar måte å registrere og gå gjennom faktisk arbeids- og hviletid etter gjeldende krav.
MarRest løser ikke regelverket med registrering alene. Systemet registrerer, regner gjennom og gir beskjed når registrert eller planlagt arbeid kaller på en gjennomgang.
I MarRest kan du blant annet:
- følge 10 t / 24 t hvile,
- følge 77 t / 168 t hvile,
- følge delt hvile som tilleggsvurdering,
- få varsel når en ny vakt kan skape hvileavvik,
- registrere faktiske vakter,
- holde oversikt over endringer,
- og lage rapporter til gjennomgang.
Stempling fra Vaktos kan synkes inn i de samme arbeidsjournalene, slik at planlagt og faktisk arbeidstid kan sammenlignes. Grensesnitt, rapporter og PDF er tilgjengelig på islandsk, norsk og engelsk.
Vakter stenges ikke automatisk. Skipsfører eller annen ansvarlig kan vurdere og håndtere endringer etter rederiets rutiner.
Typiske spørsmål ved tilsyn
«Hvordan passet vaktplanen med faktisk drift?»
Vis vaktplan, faktiske føringer og avvik i samme tidslinje. Målet er å kunne vise hva som var planlagt, og hva som endret seg.
«Hva gjorde dere da hvilen var i fare?»
Forklar hvilket tiltak som ble tatt, hvem som besluttet, og hvordan det ble fulgt opp.
«Hvordan unngår dere at samme problem gjentar seg?»
Vis hva som ble lært av avviket, og om det ble gjort endring i bemanning, vaktplan, driftsplan eller rutiner.
«Hvordan ser dere til at registreringen er riktig?»
Forklar hvordan faktisk tid føres, hvordan rettinger håndteres, og hvem som går gjennom dataene.
Vanlige problemer
Planen sier ett, virkeligheten noe annet
Årsak: Vaktplan eller mal er ikke oppdatert da driften endret seg. Løsning: Gjør endringer synlige og knytt dem til faktiske føringer.
Føringer gjøres i etterkant
Årsak: Registreringsbyrden hoper seg opp. Løsning: Før samme dag der det er mulig, og gjør sene føringer sporbare.
Avvik gjentar seg
Årsak: Hvert tilfelle håndteres for seg uten å se den underliggende årsaken. Løsning: Se mønstre og endre rutine, bemanning eller plan når det trengs.
Forberedelse til tilsyn blir et nødprosjekt
Årsak: Dataene gjennomgås ikke jevnlig. Løsning: Ha en enkel intern gjennomgang som er en del av vanlig drift.
Sammenheng med bemanning
Hviletidsregler løses ikke med et registreringssystem alene. Hvis bemanningen hele tiden er dimensjonert for vanlig belastning, mens driften jevnlig krever mer arbeid, må bemanning og organisering ses på.
Hvordan er det best å starte?
Det trengs ikke å endre alt på én gang.
Først: grunnvanen
Ha klart ansvar, realistisk vaktplan, registrering av faktisk tid og synlige hvilegrenser.
Deretter: ukentlig gjennomgang
Se utviklingen i 77/168-hvile, gjentatte avvik, sene føringer og avvik mellom plan og virkelighet.
Så: intern gjennomgang
Velg én tur eller én periode og sjekk om hele hendelsesforløpet kan følges uten å bygges opp i etterkant.